karianne

400 års mellegat- En påminnelse om å se

I Øksnes i Vesterålen, markeres det i år at Øksnes har fått tilsendt mel til de fattige i 400 år. Det såkalte Ingeborgs legat.


Det er jo ganske spesielt å tenke på. At det sendes paller med mel til de fattige enda den dag i dag?! Og at det har skjedd i hele 400 år.


Sult og nød

Årsaken bak Ingeborgs legat var kampen mot nød, sult, fattigdom og urettferdighet. Det var virkeligheten i Vesterålen på 1620-tallet. Ingeborg så nøden, og ville hjelpe. Hun ville endre samfunnet «for all fremtid». Derfor forsikret hun seg om, ved å signere et legat, at det for all fremtid skulle leveres en pall med mel til de fattige i Vesterålen. Og Pengene og forvaltningen var det Domkirken i Bergen som skulle ha ansvaret for. I dag er det Vaksdal Mølle i Vaksdal kommune, som har overtatt ansvaret, etter at Domkirken hadde prøvd å stoppe legatet helt gjennom Høyesterett.


Så kan vi spørre oss, trenger vi Ingeborgs legat i dag? Er fattigdommen, nøden og sulten fortsatt her?


En påminnelse

Mange vil si; nei. Derfor er det også kun Øksnes i Vesterålen, som får melet i dag. Og vi har kommet langt i å lage et samfunn som utjevner forskjeller mellom folk. Men fortsatt er forskjellene mange steder store. Også i Norge.


I Øksnes er det en stor andel enslige forsørgere som lever på fattigdomsgrensa - det er dagens realitet.


Da koronapandemien slo inn over oss i mars 2020, og samfunnet og mange arbeidsplasser ble stengt ned, var det mange som måtte gå til Fattighuset eller Frelsesarmeen for å få mat på bordet. Pengene de skulle få fra NAV kom ikke før mange måneder etterpå. Mange opplevde dette som nedverdigende å måtte gå til Frelsesarmeen og sosialen for å få mat på bordet. Men vi tenker jo at det ikke vil være sånn «til evig tid». Likevel er mel-legatet viktig. Det er en påminnelse om at vi ikke kan ta velstand og fravær av nød og sult for gitt.


Vi er nødt til hele tiden å se vanlige folks problemer, også når det er nedverdigende. Særlig da! Hvilket samfunn vi ønsker, må vi legger premissene for selv, slik at vanlig folk kan ha verdige liv.

Det handler om at alle skal ha muligheten til å jobbe,

det handler om at alle skal ha hele, faste stillinger,

det handler om at vi har arbeidsgivera som er seriøse og bidrar til et anstendig arbeidsliv,

det handler om at vi er tidlig ute og forebygger,

det handler om et felleskap der vi tar vare på hverandre og spesielt de som trenger hjelp

Det handler om at felleskapet stiller opp, og der de som har mest tar den største byrden.


Så legatet er viktig for å minne oss på at vi alle trenger et sikkerhetsnett, som vi i dag løser i det offentlige, som du og jeg er med på å bidra til.


Sterke kvinner viser vei

En annen ting jeg vil dra fram er kvinnen Ingeborg, vi kommer ikke unna henne når vi snakker om legatet. Ei sterk, framsynt kvinne, som tenkte langsiktig og som tuftet sitt pund rett, som var opptatt av utfordringene i samfunnet. Slik som mange kvinner har vært også etter henne. Det var kvinnene som etablerte Norske Kvinners Sanitetsforening, slik at de som trengte hjelp fikk det i samfunnet vårt. De har 125 års jubileum i år. Det var de som var forløperen til det vi i dag kaller helsestasjonen. Fordi man så behovet for å følge opp gravide og barn.


Sterke kvinner har opp gjennom tiden tatt et skjærskilt samfunnsansvar, som i dag er blitt en del av det offentlige tjenestetilbudet. Og kanskje er dette ansvaret aldri blitt verdsatt slik det skal.


Så mel-legatet, som en gang var en almisse, er en viktig påminnelse om å se de som trenger hjelp, selv om det kan være ubehagelig, også i dagens samfunn. Og det handler om å verdsette de som ser, de som jobber tettest på de som ikke har det så greit.


Jeg håper vi alle virkelig er villig til å reflektere over det symbolet og den betydning et slikt legat kan være for oss i dagens samfunn, der vi faktisk opplever økte forskjeller - ikke bare mellom folk, men også mellom by og land.


La oss hedre legatet ved å se! 


Karianne B Bråthen

Stortingskandidat Nordland Arbeiderparti