Færre, ikke flere sykehjemsplasser

Helse- og omsorgsminister Bent Høie presenterte i juni i år en endring i investeringstilskuddet for bygging og renovering av sykehjemsplasser, der tilskuddet endres fra å omfatte både nybygde og renoverte plasser til å gjelde bare nybygde plasser.

Kommunen må selv ta hele regningen for rehabilitering. Opprinnelig skulle endringen gjelde for fullt fra 2019. Etter mye motstand, skal ordningen nå først gjelde for fullt ifra 2021, men vridningen starter allerede i 2017.

Regjeringens hensikt skal angivelig være å få økt antallet sykehjemsplasser. Men hvis en kommune kun får tilskudd til nybygg, er det mest sannsynlig at det gamle, umoderne sykehjemmet vil bli faset ut istedenfor å rehabiliteres. Da blir det ikke flere plasser.

Mange vil nå måtte bli boende på sykehjem som burde vært pusset opp. For ansatte vil det medføre at arbeidsplassen verken oppgraderes eller fornyes.

Mange kommuner ønsker å bruke mer penger på et kraftig løft for den hjemmebaserte omsorgen; for enklere omsorgsleiligheter, god bruk av velferdsteknologi og på innholdet i eldreomsorgen: Livskvaliteten til eldre, både de som bor hjemme og de som bor på sykehjem, må prioriteres

Vi må bygge en eldreomsorg som er tilpasset dagens og morgendagens eldre, der stadig flere ønsker å kunne bo trygt hjemme. Tilskuddsordningene må tilpasses deretter.

Arbeiderpartiet jobber nå i Stortinget for å få stoppet regjeringens forslag, slik at kommunene selv kan få bestemme hvilke omsorgsplasser som passer best hos dem.

Her ser vi nok en reform fra den blå-blå regjeringen som kanskje passer på skrivebordet, men som ikke tåler møtet med virkeligheten. Regjeringen viser manglende forståelse av kommunenes hverdag.

Lisbeth Berg- Hansen

Eirik Sivertsen

Anna Ljunggren

Kjell-Idar Juvik

Stortingsrepresentanter AP