Uverdig politisk spill for å dekke regjeringen

"H, FrP og V driver for tida et uverdig politisk spill. Det er åpenbart for meg at formålet er å dekke over det faktum at regjeringen har satt Nordland i en ekstremt vanskelig situasjon", sier leder i Nordland Ap og gruppeleder i fylkestinget, Bjørnar Skjæran.

original_1478641333_7814255

Det nye inntektssystemet regjeringen la fram våren 2014, og som Arbeiderpartiet stemte imot i stortinget, har gitt Nordland fylkeskommune store utfordringer. Den ene konsekvensen av det nye systemet er at distriktsfylker med mange ferger og hurtigbåter taper hundrevis av millioner, mens fylker på det sentrale østlandsområdet er vinnerne. For Nordlands del er det bekreftet gjennom to statsbudsjett at tapet blir på 284 millioner årlig når det nye systemet er fullt innfaset. Innfasingen skjer gradvis over 5 år fra 2015 til 2020. Dette er et kutt alle partiene i fylkestinget må forholde seg til.

Meningsløst

Den andre konsekvensen gjør systemet dysfunksjonelt. Regjeringen har utformet et system som for ferger og hurtigbåter til en viss grad er ei refusjonsordning. Det betyr i praksis at om fylket reduserer rutetilbudet for å imøtekomme regjeringens kutt, vil det føre til framtidig inntektstap, og sende Nordland inn en ytterligere forsterket spiral, der økonomien svekkes år for år. Alle skjønner at et slikt opplegg er meningsløst.

Fylkesrevisor har selvsagt rett i det han skriver i sin utredning, men han bringer ikke fram noe nytt. Han bekrefter kuttet til Nordland, og forøvrig gir han i all hovedsak den samme informasjonen som fylkesrådet ga i fylkestinget i juni. At reduksjon i utgiftene til hurtigbåt vil gi ytterligere reduserte inntekter i framtida. Det forundrer meg at H, V og FrP opplever dette som ny informasjon. Alle tre partiene var til stede i juni-tinget, og vi diskuterte innholdet grundig.

Fylkesrådet har i snart to år jobbet med å få endret det nye inntektssystemet. De har engasjert KS, og samarbeider aktivt med andre fylkeskommuner om dette. H, FrP og V har stort sett brukt tida på å så tvil om, og bagatellisere, regjeringens kutt. I den grad noen partier har bidratt til å legitimere regjeringens kutt til Nordland, er det nettopp disse tre.

Gjennombrudd

Men i mai kom altså det foreløpige gjennombruddet, da regjeringa endelig tok grep, og engasjerte Møreforskning til å foreslå endringer i inntektssystemet. Denne jobben ba stortinget regjeringen om å gjennomføre allerede i 2014. Etter ett år kom regjeringen tilbake til stortinget og sa at den ville arbeide videre med saken. Og i vår, etter to år uten framdrift, ba altså regjeringen om ekstern hjelp for å ordne opp. Det har tatt altfor lang tid, men det er likevel svært positivt at regjeringen nå endelig har forstått at den ikke kan kutte i inntektene, for deretter å straffe ytterligere når fylkene skal tilpasse seg de samme kuttene.

Bomskudd

Fylkesrevisor beskriver regjeringens nye inntektssystem slik i sin undersøkelsesrapport: «det er kun tre personer i KMD som skjønner seg på inntektssystemet, men ingen vet hvem de er». Når H, FrP og V antyder at fylkesrådet må gå, fordi man måtte brukte tid på å få oversikt over alle konsekvensene av det, skyter man etter mitt syn langt over mål.

Framover

Det viktige spørsmålet nå er hva vi bør gjøre framover. Fylkestinget skal i desember vedta økonomiplan for 2017-2020. Kommuneloven er klar på at vi må legge det vi vet om framtidige inntekter og utgifter til grunn for budsjettene. Gjennom to statsbudsjett har regjeringen slått fast at Nordland får 284 mill mindre i inntekt fra 2020. For 2017 er kuttet på 87 mill. Vi vet også at regjeringen vil legge fram et nytt inntektssystem til våren, da de har erkjent at det nye systemet de presset gjennom stortinget i 2014, er dysfunksjonelt. Det vi ikke vet noe om, er om fordelingen mellom fylkeskommunene vil bli endret, altså om vi kan forvente at regjeringens kutt til Nordland blir redusert eller reversert.

I gjeldende økonomiplan for 2016-19 er kuttene fordelt på alle sektorer. Både samferdsel, utdanning, næring og kultur, miljø og folkehelse må ta sin andel av reduksjonen. Også fylkesadministrasjonen og politisk virksomhet har fått reduserte rammer. Kuttet på 284 mill medfører store krav til omstilling, og alle sektorer må bidra.

Prioriterer samferdsel

Samferdsel er grunnleggende for utviklingen i Nordland. Strategien vi har valgt, ”Fra kyst til marked”, er ikke tilfeldig. Fylkesveier, ferger og hurtigbåter er grunnleggende infrastruktur for befolkning og næringsliv i Nordland. Løftet på stamveiene er særdeles viktig, men folk og gods må også komme seg inn til hovedferdselsårene på en effektiv måte. Nordland Arbeiderparti ønsker ei sterk satsing på fylkesveiene, og vil fortsette jobben med fornyelse av miljøvennlige ferger og hurtigbåter. Derfor er det avgjørende at inntektssystemet blir avklart til våren, slik regjeringen nå sier.

Ny regjering - mer til Nordland

Men vi trenger også mer penger. Hvis regjeringen i forbindelse med sin gjennomgang reduserer kuttet til Nordland, vil vi prioritere samferdsel høyt. Det er forskjell på å lage et nytt samferdselskart med mye mindre penger og med litt mindre. For egen del frykter jeg at mange kan bli skuffet. Det eneste som kan bringe de statlige overføringene til Nordland opp på riktig nivå er et regjeringsskifte etter valget i 2017.